Økt 1
Økt 1: Oppstart
- 1 Mål for samlingen
- 2 Se film om snakkemedbarn.no
- 3 En nasjonal undersøkelse av ungdoms erfaringer med vold og overgrep i oppveksten (NKVTS, 2019)
- 4 Holdningsøvelse
- 5 Definisjon av vold
- 6 Se filmen om Ella, 3 år
- 7 Refleksjonsoppgave
- 8 Snakk med Lilly, 4 år
- 9 Hvordan kan simulering gjøre deg tryggere i å snakke med barn og ungdom?
- 10 Avslutning og forberedelse til neste samling
Økt 1: Oppstart
Denne samlingen handler om voksnes holdninger og om viktigheten av at voksne er trygge samtalepartnere for barn.
Her skal de ansatte gjennomføre en holdningsøvelse der de skal reflektere og diskutere egne holdninger. Husk at også voksne ansatte kan ha erfaringer med vold og seksuelle overgrep som gjør dem sårbare for slike tema, og sørg for at det er trygt å snakke. Det kan være fint å si noe om at mange voksne har lignende erfaringer selv og at det er viktig at alle tar hensyn til dette underveis. Det kan være lurt å snakke sammen i mindre grupper om det kjennes tryggere.
I denne samlingen blir alle introdusert for simuleringen og en film fra nettsiden, og dere kan lære mer om hvordan simulering kan gjøre voksne tryggere i samtaler med barn. Husk å legge til rette for at flere sitter sammen og spiller, kanskje dere må bruke flere rom?
Lykke til!
1 / 10 – Mål for samlingen
Mål for samlingen
Vis filmen der RVTS innleder om målsetting for samlingen.
2 / 10 – Se film om snakkemedbarn.no
Se film om snakkemedbarn.no
Snakkemedbarn.no kan bidra til at dere blir tryggere i å snakke med barn – også om sensitive temaer som vold og overgrep. Barn trenger voksne som de kan dele sine erfaringer og opplevelser i sin hverdag med, og vi voksne må tåle det barn forteller.
Denne filmen gir en oversikt over snakkemedbarn.no og innholdet i den. Siden har endret noe utseende, men innholdet er det samme.
3 / 10 – En nasjonal undersøkelse av ungdoms erfaringer med vold og overgrep i oppveksten (NKVTS, 2019)
Omfang av fysisk og psykisk vold:
- Nærmere 1 av 5 har opplevd mer enn én form for vold i løpet av oppveksten.
- Jentene rapporterer i større grad enn guttene å ha vært utsatt for flere typer vold.
- Ungdom som har opplevd vold mot foreldrene hjemme, har også opplevd flere andre former for vold og overgrep mot seg selv.
Volden setter varige spor, og er vanskelig å snakke om
- Økt risiko for å oppleve mer vold senere i livet
- Høyere nivå av psykiske helseproblemer, angst, depresjon, posttraumatisk stress
- Økt forekomst av selvmordsrisiko og selvskading
- Klar sammenheng med fysiske helseplager
- Skam og ensomhetsfølelse på grunn av redselen for at andre skal forstå og få vite
- 56% av ungdommene som hadde vært utsatt for fysisk vold i hjemmet, har ikke fortalt noen om det.
En nasjonal undersøkelse av ungdoms erfaringer med vold og overgrep i oppveksten (NKVTS, 2019)
Informasjonen er hentet fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) sin undersøkelse fra 2019.
Det er nyttig å ha kunnskap om hvorfor omfanget av vold og seksuelle overgrep blant barn og ungdom er så høyt. Da kan ingen som jobber med barn og ungdom tenke at de ikke vil møte noen som har vært eller er utsatt for dette eller andre barndomsbelastninger.
Det er også viktig kunnskap at det å utsettes for vold og overgrep i barndommen setter varige spor og er vanskelig å snakke om. Dette kan dere lese mer om på nettsiden, under Tips til samtalen.
4 / 10 – Holdningsøvelse
Holdningsøvelse
De ansatte skal ta stilling til de ulike påstandene og plassere seg på skalaen fra helt enig til uenig. De kan snakke sammen i mindre grupper om utfyllingen. Hensikten med øvelsen er å skape en refleksjon rundt personalets holdninger til vold og overgrep.
Lag gjerne deres egen versjon digitalt eller bruk en flipover. Når alle har gjennomført oppgaven, tar dere en gjennomgang i plenum. De som ønsker å dele, gis anledning til det. Her er poenget å få frem ulike refleksjoner og nyanser, og poengtere at det ikke er noe fasitsvar. Snakk gjerne om sammenhengen mellom holdninger og handlinger.
5 / 10 – Definisjon av vold
«Vold er enhver handling rettet mot en annen person som – gjennom at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker – får personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte å gjøre noe den vil.»
– Psykolog Per Isdal
Definisjon av vold
Dette er en vanlig definisjon av vold i Norge. Den vektlegger funksjonen volden har for den som utsettes for den, mer enn selve handlingen. Diskuter i grupper hvordan dere forstår definisjonen.
6 / 10 – Se filmen om Ella, 3 år
Se filmen om Ella, 3 år
Se filmen om Ella på 3 år som plutselig kommer med en uttalelse som vekker bekymring. På neste plansje kommer refleksjonsoppgaver.
7 / 10 – Refleksjonsoppgave
Refleksjonsspørsmål:
- Hva tenker du/dere om barnehagelærerens respons på det Ella sier?
- Ville du ønsket å gjøre det på en annen måte?
- Hvilke rutiner har dere på din arbeidsplass om noe lignende skulle skje?
- Føler du deg forberedt på en slik situasjon?
- Hva hadde du trengt for å bli bedre forberedt?
Refleksjonsoppgave
Gå gjennom refleksjonsspørsmålene, enten i mindre grupper eller samlet.
Husk at målet er å få frem ansattes tanker om dette mer enn å lande på et resultat om fremgangsmåte.
8 / 10 – Snakk med Lilly, 4 år
Lilly, 4 år
Lilly har skilte foreldre som er i en stor konflikt. Hun virker sliten og sitter mye for seg selv i barnehagen.
Simulering i smågrupper
Velg å snakke med Lilly. Bruk 20 minutter.
Reflekter underveis:
- Hvilke alternativ velger dere?
- Hva er fordelen med dette valget?
- Hva tenker dere om de andre alternativene?
- Hvordan opplever dere det når dere stopper opp og må starte på nytt?
Snakk med Lilly, 4 år
Del dere i grupper på 3–4 per maskin som skal spille sammen. Husk å ta hensyn til at alle gruppene må spille med lyd på sin enhet, det er viktig for simuleringenseffekten.
En logger seg inn i simuleringen med sitt telefonnummer. Gå til snakkesimulatoren og velg Lilly.
Forklar at gruppen skal diskutere seg frem til et svaralternativ før de velger seg videre i dialogen. Reflekter over ulikheter og uenigheter underveis.
Din oppgave blir å sørge for at alle er logget på og i gang.
9 / 10 – Hvordan kan simulering gjøre deg tryggere i å snakke med barn og ungdom?
Hvordan kan simulering gjøre deg tryggere i å snakke med barn og ungdom?
- Du får mengdetrening i vanskelige samtaler.
- Du blir kjent med dine egne reaksjoner.
- Du kan prøve ut et svar du ikke ville valgt selv.
- Du får forslag til ting du kan si.
- Du får øving i å lytte til det barnet og ungdommen sier heller enn å følge din egen plan.
- Du øver på å balansere trygging og utforsking.
- Du får øve på å si vanskelige ting høyt.
- Du får øve på å si vanskelige ting høyt sammen med kollegaer.
Hvordan kan simulering gjøre deg tryggere i å snakke med barn og ungdom?
Gå gjennom punktene i listen med deltagerne. Spør om de har noen innspill til hvorfor simulering er en bra læringsform.
10 / 10 – Avslutning og forberedelse til neste samling
Refleksjonsoppgave:
Hva tar jeg med meg fra i dag?
Avslutning og forberedelse til neste samling
Det øker tryggheten i gruppen å lage et avslutningsritual. Samle gruppen i en sirkel og del noe de la merke til under dagens øving, det kan være en liten ting. Om deltakerne ønsker å lese en artikkel, øve på en samtale, legge merke til hvordan de snakker med et barn e.l. til neste samling, kan de gå til Tips til samtalen.
Økt 1: Oppstart
- 1 Mål for samlingen
- 2 Se film om snakkemedbarn.no
- 3 En nasjonal undersøkelse av ungdoms erfaringer med vold og overgrep i oppveksten (NKVTS, 2019)
- 4 Holdningsøvelse
- 5 Definisjon av vold
- 6 Se filmen om Ella, 3 år
- 7 Refleksjonsoppgave
- 8 Snakk med Lilly, 4 år
- 9 Hvordan kan simulering gjøre deg tryggere i å snakke med barn og ungdom?
- 10 Avslutning og forberedelse til neste samling