Hva gjør samtalen med deg?

Når barn forteller oss om vold og overgrep, vil det påvirke oss, samme hvor godt forberedt vi er. Ved å spørre om vold inviterer vi volden inn i rommet og vi blir også påvirket.


En fordel er at vi har mulighet til å forberede oss. Det er som de sier på flyet; "ta på egen oksygenmaske før du hjelper andre". Vi kan ikke være gode og trygge voksne om vi blir for følelsesmessig påvirket av det barnet forteller. Derfor er det lurt å forberede seg på hvilke følelser en samtale eller bekymring kan vekke hos deg og hvordan du kan møte det. Hva trenger du? Det kan være godt å ha støtte fra kolleger; å kunne dele bekymringen og reaksjonene med noen. Alle institusjoner som jobber med barn og unge bør ha rutiner og systemer for hvordan de håndterer bekymringer for barna og hvordan de tar vare på de voksne i dette arbeidet.

En viktig del av dette er å etablere en måte å snakke om bekymring for barn på som hjelper oss å forstå og utforske. Ofte møter vi andres bekymring med det vi kan kalle for tidlig lukking; ved å ta den bort. "Det er sikkert ikke noe å bekymre seg for", kan vi si til en kollega, fordi vi vil trøste og ta bort ubehaget. Men barnet trenger at vi utforsker en bekymring ordentlig før vi lukker den. Da må vi åpne opp heller enn å stenge; vi må heller spørre "Fortell, hva gjør deg så bekymret?" Det krever tid og trygghet blant de voksne. Har du en slik mulighet på din arbeidsplass?

Voksne er forskjellige og har ulik tålegrense for ubehag. Mange voksne som jobber med barn har egne erfaringer med å være utsatt og sin måte å mestre det på. Noen tåler godt å snakke om egne følelser og deler gjerne, for andre er dette vanskeligere. Å snakke sammen om egne følelser rundt vold og utsatte barn er også noe vi må øve på.

Hva gjør dere på din arbeidsplass for å bli trygge i dette?

Å ha gode rutiner er viktig, men det kan også være viktig å jobbe med tryggheten og tilliten blant dem som jobber sammen. 


Andre ressurser: