Du har et ansvar

Du som jobber i skole og barnehage er pålagt å være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barnevernstjenesten.
Oppmerksomhetsplikten krever at du er oppmerksom på forhold som kan utløse opplysningsplikten - som krever at du melder ifra hvis du blir bekymret for et barn.

Filmen er utviklet av Helsekompetanse for nettkurset Vold og seksuelle overgrep mot barn.

Alle offentlig ansatte har opplysningsplikt til barnevernet. Denne plikten er todelt:  Du skal på eget initiativ og uoppfordret informere barneverntjenesten når du er bekymret (omtales som «meldeplikt»), og du plikter å gi opplysninger når barneverntjenesten ber om det.

I følge barnevernloven § 6-4 har alle yrkesutøvere plikt til å gi opplysninger til barnevernet når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt. Opplysningsplikten går foran taushetsplikten. 

Lovens formulering «grunn til å tro» betyr at det ikke kreves sikker viten eller «bevis». Imidlertid bør du ha holdepunkter for bekymringen – du må ha mer enn en vag mistanke.

Er du i tvil om meldingsgrunnlaget skal du søke råd hos din leder eller erfaren kollega.  Om du fremdeles er usikker skal du kontakte kommunal barneverntjeneste, barnehuset, politi eller konsultasjonsteam og be om anonymisert konsultasjon.

I konsultasjonen kan en drøfte og avklare hastegrad, hvem som skal informere barnets omsorgspersoner og andre forhold i saken.

Opplysningsplikten til barnevernet er individuell.  Er du bekymret, er du pålagt å varsle. Du fritas ikke fra plikten ved at andre instanser eller overordnet kjenner opplysningene.

Informasjon til omsorgspersonene

I tilfeller der vold og overgrep er begått av personer utenfor den nærmeste familie og barnet lever i en ivaretakende og støttende familie, utløses ikke nødvendigvis opplysningsplikten.  Det kan likevel være fornuftig at du informerer barneverntjenesten, dels for å koordinere hjelp til barnet og familien og dels for at barneverntjenesten skal få informasjon om personer som mistenkes for overgrep.  Du bør som hovedregel avklare meldingen med foreldrene og eventuelt barnet.

I noen tilfeller er det  lovhjemmel for ikke å informere omsorgspersonen om at du sender melding til barneverntjenesten. Det er særlig aktuelt når du ikke kan utelukke at omsorgspersonene kan være involvert i volden eller overgrepene. Å holde tilbake informasjon er viktig for å forebygge at barnet utsettes for represalier eller på annen måte settes i en farefull situasjon. Det vil også kunne forhindre at barneverntjenestens undersøkelser og eventuell politietterforskning spoleres ved at barnet tvinges til ikke å fortelle eller ved at spor ødelegges eller fjernes.

Avvergeplikten

Å gi opplysninger til barneverntjenesten vil ikke alltid gi barnet tilstrekkelig og rask nok beskyttelse.  Du må da vurdere hvorvidt du har avvergeplikt og dermed plikt til å varsle politiet.

I følge straffelovens § 196 om avverge er enhver forpliktet til å «avverge en straffbar handling eller følgene av den, på et tidspunkt da dette fortsatt er mulig og det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at handlingen er eller vil bli begått». Den generelle avvergeplikten innbefatter også deg som fagperson.

Eksempler på slike handlinger er voldtekt, incest og alvorlig og gjentatt mishandling eller overgrep i nære relasjoner.  Hensynet til å verne liv og helse går foran taushetsplikten. Å unnlate å avverge er straffbart med bot eller fengsel inntil 1 år.

Avvergeplikten inntrer altså når du holder for sikkert eller mest sannsynlig at den straffbare handlingen vil bli eller er begått.  Dersom handlingen er begått, har du du avvergeplikt bare når du regner det som sikkert eller mest sannsynlig at den straffbare handlingen vil gjentas eller hvis du ved å varsle, kan avverge en allerede inntrådt skade fra å forverre seg til en alvorlig skade.


Andre ressurser:

  • Mer informasjon om opplysningsplikten og avvergeplikten, se dinutvei.no «Opplysningsplikt til barneverntjenesten – meldeplikt» og «Generell avvergeplikt etter straffeloven § 196».
  • Bufdir om hvordan melde