Barnets reaksjoner

Barn som er utsatt for vold, overgrep og omsorgssvikt kan være ekstra sårbare for stressfaktorer i klasserommet/barnehagen. Situasjoner kan minne om det vanskelige eller farlige i barns liv og sette i gang en reaksjon hos barnet. ​


I et klasserom kan det være høye stemmer, et sint fjes, mye uro og kaos, eller overganger der det blir utydelig hva som skal skje. Barn kan reagere med uro og sinne eller redsel uten at voksne skjønner hvorfor. For voksne som ikke vet hva som trigget barnet kan reaksjonen være overraskende og uforståelige, og vi kan uforvarende kjefte eller irettesette et barn som bare prøver å beskytte seg. Det kan være nyttig å være nysgjerrig på årsaken til det de gjør, og tenke: Hvorfor gjør barnet egentlig dette - er det noe jeg burde finne mer ut av?

Noen eksempler på hva barn ofte gjør for å roe seg ned eller vekke seg selv:

  • Vipper på stolen
  • Reiser seg og går rundt
  • Åpner vinduet
  • Tygger på ting, plukker ting i stykker
  • Pakker seg inn (klær, lue etc.)
  • Stirrer ut i luften
  • Blar i boken uten å følge med
  • Trekker seg unna
  • Søker sosial kontakt med andre, havner i konflikter, bråker og plager andre
  • Viser frykt og tilbaketrekking, er stiv av skrekk, mentalt fraværende eller stikker av


Gi barna et godt alternativ!

Om vi forstår barnets uro eller vanskelige atferd som forsøk på å regulere seg er det mye vi kan gjøre for å hjelpe. Mange skoler benytter seg av «brainbreaks», små pauser med aktivitet som «lufter hjernen» i løpet av timen. Barn kan ha tilgang på fikleting som ikke lager lyd eller forstyrrer andre, men stilner barnets egen uro. I barnehage og barnetrinn brukes dette naturlig. Hjernen til ungdommer og større barn (til og med voksne) kan også trenge små avbrekk eller reguleringsstøtte.

Kan det være at barnet vipper på stolen fordi det roer henne ned slik at det er lettere å følge med? Da trenger hun å gjøre noe liknende, men på en måte som ikke forstyrrer klassen. Kanskje hun kan ha en stol med meier som hun kan gynge på? Eller sitte på en treningsball i stedet for en stol?

- Planlegg i fredstid! Det er lettere å hjelpe hvis du planlegger forkant. DU kjenner ofte barnets reaksjonsmønster og kan støtte barnet i bedre håndtering av stress. Hvis du får etablert en trygg relasjon gjennom at barnet opplever seg forstått er det også større sannsynlighet for at barnet vil SNAKKE med deg.  

- Mange barn som har opplevd vold, overgrep og omsorgssvikt forteller også at skolen og klassen opplevdes som et godt og trygt sted å være, kanskje den eneste «friplassen» de hadde.

I barnehagen er det stort fokus på lek, og barn som er krenket, kan for eksempel slutte å leke, noe som kan hemme muligheten for endring og utvikling. Leken har stor betydning for god utvikling av hjernen og for veien til helhet for krenkede barn. 


Andre ressurser: